Innspill - Hovedutfordringer på transportområdet - RTP 2022-2033

Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune datert 15. desember 2020 til å komme med innspill om hovedutfordringer på transportområdet (RTP 2022-2033).

Helgelandsrådet ved komité for samferdsel har utarbeidet dette innspillet etter å ha mottatt innspill og tilbakemeldinger fra våre medlemskommuner. Kommunenes innspill er vedlagt dette dokumentet.

Innledning - Sammendrag

På bakgrunn av dokumentasjonen i dette dokumentet vil vi poengtere følgende utfordringer i uprioritert rekkefølge:
• Fv. 76 Tosenveien. (Mangler strekningsvise utbedringer. Trafikksikkerhet og tungtransport.)
• Fv. 78 – fv. 17 – Herøy/Dønna. (Vekst, kjøretid, sikkerhet og myke trafikanter.)
• Rv. 73. (Sikkerhet, tollkontor, smal, bratt med variabel standard og bru.)
• Fv. 17. Årsandøy - (Trolldalen) Foldereid. Meget dårlig veistandard, svingete, smal, bratt og lite fremkommelig.
• Fv. 17/fastlandsforbindelse Brønnøy – Vevelstad – Alstahaug. (Bo- og arbeidsmarkedsregion, klima, reisetid, sikkerhet, næringstransporter, reiseliv og alternativ til E6.)
• Manglende fastlandsforbindelse Herøy/Dønna - Alstahaug. (Bo- og arbeidsmarkedsregion, klima, reisetid, sikkerhet, næringstransporter og reiseliv.)
• Fv. 17 Kystriksveien. (Økonomi til el ferjer, vedlikehold, økende turisme, rasteplasser og toaletter.)
• Realisering av bro Vevelstadlandet – Hamnøya. (delprosjekt fastlansfobindelse Alstahaug- Vevelstad - Brønnøysund).
• E6 Helgeland sør. (Ferdigstillelse, delvis smal og svingete, delvis dårlig dekke, delvis dårlig bæreevne, telehiv, spor, ujevnheter og fartsgrense.)
• E6 Saltfjellet. (Utfordringer med spesielt godstransport pga. mye stengning av veien i forbindelse med snø og storm.)
• Pendlertog Trofors, Mosjøen og Mo i Rana, Helgelandspendelen. (Bo- og arbeidsmarkedsregion, miljø, parkering og ladding på terminalene.)
• Togtunnel mellom Elsfjord og Bjerka. (Redusere transporttid, kostnader, vedlikehold, bo- og arbeidsmarkedsregion og sikkerhet.)
• Elektrifisering/delelektrifisering av Nordlandsbanen. (Redusere utslipp.)
• Flere krysningsspor på Nordlandsbanen. (Redusere kjøretid og større fleksibilitet.)
• Nord-Norgebanen. (Samfunnssikkerhet, beredskap, klima, miljø og Nordlandsbanen.)
• Parkering og lademuligheter ved trafikknutepunkter. (Mobilitet og det grønne skiftet.)
• Farledsutbedring av Brønnøyleden. (Værutsatt, tid, kostnader, sikrere og konkurranseevne.)
• Stamnetthavnstatus for Helgeland Havn IKS. (Strategisk og økonomisk betydning.)
• Flytting av ferjeleie i Mosjøen. (Sikkerhet, grønn logistikk og myke trafikanter.)
• Tilrettelegging for elfly. (Klima, kostnader og pilotområde.)
• Person og godstransport fra/til Træna/Lovund. (Transporttid, kostnader, reduserte investeringer, klima og ulykker.)
• Sykkelturisme. (Sommerruter og mulighet for å komme seg fra indre til ytre strøk i regionen.)
• Tilrettelegging for gående og syklende. (Grønn mobilitet, folkehelse og sikkerhet.)

De viktigste transportbehovene i dag og i framtiden
• Næringstransporter
• Persontransport (arbeidspendling)
• Pasienttransport
• Reiseliv

De største utfordringene i dag og i framtiden
• Ferjekapasitet, dispensasjoner, stabilitet, frekvens, åpningstid og regularitet.
• Reserveløsning på ferjemateriell.
• Dyre ferge og hurtigbåt billetter, herunder forskuddsbeløp til Auto – pass. Dyre ferge og hurtigbåt billetter, herunder forskuddsbeløp til Auto Pass ferge
• Dårlig standard på fergeleier
• Fv. 76 Tosenveien. Mangler strekningsvise utbedringer. Lande – Skogli og Håkaune – Nevernes kryss.
• Fastlandsforbindelse fv. 17 Brønnøy – Vevelstad – Alstahaug. Jamfør Fylkestingssak 092/2015.
• Fv. 17 og manglende fastlandsforbindelse Herøy/Dønna -Alstahaug. Jamfør Fylkestingssak 092/2015.
• Fylkeskommunal økonomi. Nordland fylkeskommune har signalisert en hardere prioritering og vil i perioden 2021 - 2024 redusere investeringsrammen og øke satsningen på vedlikehold og klimavennlige transportløsninger.
• Manglende oppfølging av utviklingstrekk og tidligere vedtatte strategier. Fra kyst til marked.
• Det grønne skiftet; kapasitet, strøm og infrastruktur for ferjer, biler, tog og fly.
• Trafikksikkerhet og myke trafikanter.
• Manglende satsning på buss og offentlig transport. Dårlig korrespondering mellom transportformene. Ferje, tog, fly, båt, osv.
• Stengte fjelloverganger (Saltfjellet).

De viktigste utviklingstrekkene som vil påvirke transportbehovene og transportløsningene i framtiden
• Vekst i havbruk og oppdrettsnæringen
• Vekst i olje og gass
• Vekst i industri og handel
• Etablering av vindmølleanlegg
• Andre større industrietableringer
• Ekstremvær
• Kansellerte ferjeavganger
• Pendling og regionforstørring
• Betydelig vekst i reiselivs- og opplevelsesnæring og manglende sanitæranlegg. Forbedret informasjon om avganger og rutetabeller/stengte veier, og annen nødvendig informasjon på norsk og engelsk
• Økende vekst i ulike næringer må sees i sammenheng med samferdselsbehov for fastboende
• Sykkelturisme og grønn mobilitet for fastbeboende

Bakgrunn
Nordland fylkeskommune har startet arbeidet med rullering av RTP 2022-2033 og tilhørende handlingsprogram 2018-2021. Fylkestinget forutsetter at sluttbehandling av plan rundt årsskiftet 2021-2022. Kommunene er oppfordret til å gi felles innspill gjennom sine interkommunale politiske råd. Høringsfristen er satt til 1. mars 2021.

Formål
Formålet med RTP er å sikre ønsket utvikling innen transportområdet i hele Nordland fylke, og vil gjelde både fylkeskommunens og statens ansvarsområder. RTP skal ivareta både innbyggere, arbeidspendling, øvrige reisende og næringslivet sinetransportbehov når det gjelder trafikksikkerhet, framkommelighet, beredskap, transportsikkerhet og mobilitet. RTP skal omhandle alle transportformer, det vil si myke trafikanter, buss, båt, bil, ferje, fly og bane.

Virkemidlene under de forskjellige transportformer skal sees i sammenheng og det skal settes søkelys på helhetlige transportkorridorer. Dette gjelder både drift, vedlikehold, investeringsprosjekter, tiltak og transportløsninger. RTP skal koordineres med prosessen knyttet til kommende Nasjonal transportplan 2026-2037 (NTP), og skal være en effektiv premissgiver for fylkeskommunens innspill til NTP.

Det ønskes innspill på hva vi regionalt ser på som de:
• Viktigste transportbehovene i dag og i framtiden
• Største utfordringene i dag og i framtiden
• Viktigste utviklingstrekk som vil påvirke transportbehovene og transportløsningene i fremtiden

Fylkesveinettet på Helgeland
Fylkesveinettet er eneste tverrforbindelse på Helgeland til transportkorridoren mellom Nord- og Sør- Norge (E6). Alle tverrforbindelsene trenger betydelig oppgradering for å kunne ivareta det økende transportbehovet vi i dag ser, og forventet vekst i fremtiden. Mer ekstremvær og stengte fjelloverganger påvirker næringslivet negativt og medfører økonomisk tap og omdømme.

Helgelandsrådet appellerer Nordland fylkeskommune til dialog med interkommunale politiske råd, og Trøndelag fylkeskommune for å utvikle fv. 17 Kystriksveien som alternativ transportkorridor nord - sør, samt å sikre en bedre logistikk innad i vår region. Her kan spesielt nevnes strekningen Årsandøy til og med Trolldalen, hvor veistandarden er meget dårlig, svingete, smal, bratt og lite fremkommelig. Trolldalen til Årsandøy bør ses i sammenheng med Lakseveg nord-prosjektet i Trøndelag. Realisering av delprosjekt, f.eks. broprosjekt Hamnøya i Vevelstad, vil forenkle reisen langs fv. 17. Fv. 17 er også nasjonal turistveg (Nasjonal turistveg Helgelandskysten).

Utviklingstrekkene viser en betydelig økning av lange kjøretøyer på enkelte fylkesveistrekninger, og da spesielt på tverrforbindelsene. Trafikksikkerhet må sees i sammenheng med utviklingstrekkene, markant økning innenfor havbruks-, landbruks- og reiselivsnæringen samt befolkningstetthet og eksisterende infrastruktur.

Helgeland har ingen tverrforbindelser som i dag er finansiert gjennom NTP og ligger under Vegdirektoratets ansvar. I forarbeidet til gjeldende Nasjonal transportplan (NTP), foreslo Vegdirektoratet omklassifisering av fv. 17/fv. 78 fra E6 ved Ømmervatn til Søvik ferjeleie, samt FV 12 Mo i Rana FV 17 Utskarpen. Helgelandsrådet oppfordrer Nordland fylkeskommune til å gå i dialog med Vegdirektoratet for å omklassifisere begge disse tverrforbindelsene, samt Fylkesveg 76 Tosenveien. Ferjesambandet Søvik – Herøy bør inngå i omklassifiseringen.

Ferje- og hurtigbåtnettet på Helgeland
Ferje- og hurtigbåtnettet på Helgeland er for Vega, Vevelstad, Herøy, Dønna, Bindal og Træna eneste transportalternativ. Stabil og forutsigbar ruteproduksjon tilpasset behovet til næringslivet og befolkningen er helt avgjørende for utviklingen av kysten. Det er for flere av ferjerutene på Helgeland registrert en betydelig andel avviksmeldinger i 2020, som medfører redusert ruteproduksjon med påfølgende store økonomiske tap for næringsaktører og i perioder ikke-eksisterende mobilitet for fastboende.

Rutetabeller må utarbeides for å binde sammen regionen slik at det muliggjør deltagelse på dagsmøter, samt muliggjør korresponderende transport med ferje, fly, tog og buss. Kapasitet og ruteproduksjon i turistsesongen må tilpasses registrert behov og iverksettes i rett tid før sesongen starter.

Kystgodsruta (Fjordlast)
Fjordlast har gjennom mange år hatt stor betydning for leveranse av gods langs Helgelandskysten, utviklingen av kystnære kommuner og de ressurser de representerer. Fylkeskommunen har ved flere anledninger evaluert og endret seilingsmønster etter kriterier som fremstår som lite tilfredsstillende.

For Træna kommune er kystgodsruta særdeles viktig for inn transportering av hvitfisk til videreforedling ved lokale bedrifter. Alstahaug hadde tidligere fast anløp av denne ruta flere ganger i uka, men etter siste omlegging av seilingsmønstret endte sørligste punkt for ruta i Nesna.

Kriterier for Fjordlast bør fastsettes etter tidsaspekter/transporttid, økonomi (leverandør, kunde, fylkeskommune) miljø, samt vektlegging av anløpssteder der de fleste varer og tjenester tilbys.

Frakteskipet som i dag benyttes er bygget i 1978 og går med 11 knop fart. Det bør i fremtiden jobbes for et nytt fartøy inn i kystgodsruta som er moderne, tilpasset dagens miljøkrav og tilfredsstiller de krav som stilles for godset som fraktes.

Fiskerihavner og farleder
Farledene er vegsystemet til sjøs, og hele norskekysten er i dag dekket av et nettverk av ulike farledskategorier. Utbedring av utsatte farleder som bidrar til økt framkommelighet og sikkerhet for ferdsel langs norskekysten er viktig og bør prioriteres. Helgelandskysten består av utallige holmer og skjær og er i så måte helt avhengig av godt tilrettelagte farleder. De siste årene har vi registrert økende aktivitet i kystfiske. Tilrettelegging av eksisterende og etablering av nye fiskerihavner bør prioriteres.

Jernbane/godstransport
I det grønne skiftet vil jernbane spille en viktig rolle i fremtiden. Helgelandsrådet håper Statens vegvesen i sitt arbeid med KVU for transportløsninger i Nord-Norge klarer å synliggjøre hvilken mulighet jernbanen har til å knytte regionene tettere sammen.

En forlengelse av Nord-Norgebanen fra Fauske til Tromsø vil bidra til å binde landet mer effektivt sammen, fremme regional og nasjonal utvikling samt bidra til en bedre utnyttelse av landsdelens ressurser.

Helikopterruter
Siden 1993 har Lufttransport AS drevet helikopterrute mellom Bodø og Værøy. I starten var ruten i samarbeid med Nordland fylkeskommune og ble senere en del av FOT-rutenettet i Norge.

I 2007 ble det på oppdrag fra Kystinkubatoren AS på Lovund utarbeidet en rapport for å synliggjøre trafikkpotensiale for en lignende rute mellom Træna og Bodø. I forbindelse med at FOT-rutene overtas av Nordland fylkeskommune i 2021 bør behovet utredes på nytt, med tanke på etablering av helikopterrute også for dette sambandet.

Flyplass-struktur
Helgelandsrådet forutsetter at dagens lufthavnstruktur skal bestå ved en eventuell realisering av ny lufthavn i Mo i Rana. Jamfør tidligere vedtak i fylkestinget.

Utfyllende informasjon om transportbehov og utfordringer

Fv. 76 Tosenveien. Mangler strekningsvise utbedringer. Trafikksikkerhet og tungtransport.
Fylkesveg 76 (Tosenveien). Veien er 88 km og går vest-øst mellom Brønnøysund i Brønnøy kommune og E6 ved Vasselv i Grane kommune. Tosenveien er en viktig tverrforbindelse mellom kysten (fv. 17) og E6. Det er særlig to parseller Lande – Skogli og Håkaune – Nevernes kryss som har store utfordringer. ÅDT total 2019: 470. Andel lange kjøretøy: 18%.

Utfordring:
Parsellene har dårlig grunnforhold - noe som gjør at kantene er farlig for tyngre kjøretøy. I tillegg har strekningene enkelte svinger som må rettes ut. Hvis det er dårlig vær og ferjene innstilles, så er dette eneste transportåre ut av Brønnøy-regionen.
Tilfredsstiller Tosentunnelen dagens og fremtidens krav til tunnelsikring?

Fv. 78 – fv. 17 – Herøy/Dønna. Vekst, kjøretid, sikkerhet og myke trafikanter.
Strekningene (korridoren) er en tverrforbindelse mellom indre og ytre deler av Helgeland. Veien går gjennom den 10,7 km lange Toventunnelen. Fra krysset ved E6 i den nordlige bydelen Halsøya i Mosjøen til den møter fv. 17 i Leirfjord kommune og videre via Alstahaug med ferje til Herøy og Dønna.

ÅDT total Toventunnelen i 2019: 1.300. Andel lange kjøretøy: 21%.
ÅDT total inn til Leland i 2019: 2.050. Andel lange kjøretøy: 10%.
ÅDT total Helgelandsbrua i 2019: 2.560. Andel lange kjøretøy: 13%.
ÅDT total fv. 828 mellom Herøy og Dønna i 2019: 380. Andel lange kjøretøy 10%.

Utfordring:
Leland sentrum, sikkerhet, tid, vekst, ferje, smal vei og lite egent for tungtransport, reiseliv og myke trafikanter. Det mangler også gang- og sykkelvei fra nordsiden av Hjartåstunellen til Skaland. Dette er en forutsetning for bedre transport og sikkerhet for gående og syklende.

For å illustrere dette nærmere henviser vi til en rapport av Transportutvikling (mars 2019) – «Vurdering av fremtidig vekst i havbrukstrafikken mellom Herøy/Dønna og Alstahaug». Den anslår at omsetningen i sjømatnæringen vil kunne seksdobles innen 2050 – til ca. 550 milliarder kroner. Mye av veksten vil i så fall skje innen havbruk. Rapporten anslår at havbruksproduksjonen totalt vil være på rundt 5 millioner tonn i 2050.

Herøy har en stor oppdrettsvirksomhet som er ventet å øke kraftig i årene som kommer. Dette vil legge ytterligere press på transportkorridoren. Dagens laksetransporter fra Herøy består nå årlig av 8.000 trailerturer (4.000 til Herøy og 4.000 fra Herøy). Fv. 828 er en næringsmessig viktig tverrforbindelse mellom Herøy og Dønna. Veistrekningen er smal og lite egnet for dagens tungtransport og for ferdsel av myke trafikanter, samt reiseliv.

Rv. 73. Sikkerhet, tollkontor, smal, bratt med variabel standard og bru.
For Sør- og Midt-Helgeland er rv. 73 koblet sammen med E12 som er en viktig korridor for godstransport og persontransport. Korridoren E12 fortsetter over Bottenviken til Wasa og videre sørover til Helsinki. E12 inngår i EUs TEN-T comprehensive network.

Finland og Sverige har vist økende interesse for tilgang til isfrie havner. Opprusting av transportkorridoren vil kunne bidra til større utnyttelse av allerede etablerte ukentlige containerruter fra Mosjøen til Rotterdam, godstog og for logistikkterminalen.

Dagens næringstransporter langs korridoren består for det meste av mat- og forbruksvarer, tre- og byggevarer og innsatsvarer til næringslivet. For Alcoa Mosjøen og oljerelatert virksomhet i Sandnessjøen er korridoren av stor betydning. Økende oppdrettsvirksomhet på Helgeland medfører at en større andel av transporten av laks kommer til å gå via rv. 73.

Korridoren har betydning for den regionale reiselivsnæringen på begge sider av grensen (Helgelandskysten og Hemavan/Tärnaby). ÅDT total på strekningen i 2019: 860 fra Trofors til 250 ved grensen til Sverige. Andel lange kjøretøy: 16-20%.

Utfordring:
Veien er stedvis smal, bratt og med variabel standard. Rv. 73 mellom E6 Helgeland (i Grane kommune) og E12 i Sverige må oppgraderes til samme standard som E6 Helgeland med H3-standard med 90 km/t fartsgrense på norsk side. Fjellbekkmoen bro er i dårlig forfatning og tilfredsstiller ikke dagens krav. Det må også legges til rette for bedre åpningstid på tollkontoret for enklere eksport av laks og andre varer.

Fv. 17/fastlandsforbindelse Brønnøy – Vevelstad – Alstahaug. Bo- og arbeidsmarkedsregion, klima, reisetid, sikkerhet, næringstransporter, reiseliv og alternativ til E6.
Helgelandsrådet peker på behovet for at det gjennomføres en videreføring av KVU (Fylkestingssak 092/2015) mellom Brønnøysund, Vevelstad og Sandnessjøen fv. 17.

Behovet for å knytte våre kommuner/regioner tettere til hverandre vil ha avgjørende betydning for videreutvikling av regionen og nasjonal betydning i forhold til utvikling av strategiske næringer som reiseliv, olje- og gass samt fiskeri, oppdrett og andre næringer.

Fastlandsforbindelse mellom de tre kommunene er et omfattende prosjekt, og det er hensiktsmessig å starte med delprosjekt «broforbindelse mellom Vevelstadlandet og Hamnøya». Realisering av broprosjektet er å anse som en viktig del av det større fastlandsprosjektet.

Utfordring:
Ferjefri fv. 17 Brønnøysund – Vevelstad - Sandnessjøen er av avgjørende betydning for utvikling av næringsliv, bosetting, pendling og reiseliv i regionen. Fastlandsforbindelsen vil muliggjøre mer rasjonell og raskere transport også for Vega hvis en tenker en utvidelse av prosjektet. Dette er i hovedsak en fylkesvei hvor staten bør ta et større ansvar i forhold til investering og drift da den er av avgjørende nasjonal betydning for utviklingen av landet og næringslivet.

Manglende fastlandsforbindelse Herøy/Dønna - Alstahaug. Bo- og arbeidsmarkedsregion, klima, reisetid, sikkerhet, næringstransporter og reiseliv.
Helgelandsrådet peker på behovet for at det gjennomføres en videreføring av KVU (Fylkestingssak 092/2015) fastlandsforbindelse fra Herøy/Dønna til Alstahaug. «Fylkestinget ber om at det i forbindelse med rulleringen av regional transportplan blir vurdert mulige finansieringsopplegg for tunnelkonseptet, som statlig medfinansiering, bompenger og fergeavløsningsmidler».

Behovet for å knytte våre kommuner/regioner tettere sammen vil ha avgjørende betydning for videreutvikling av regionen og nasjonal betydning i forhold til utvikling av strategiske næringer som reiseliv, olje- og gass samt fiskeri, oppdrett og andre næringer. Dette er i hovedsak fylkesveier hvor staten bør ta et større ansvar i forhold til investering og drift da de er av avgjørende nasjonal betydning for utviklingen av landet og næringslivet.

Utfordring:
Veiene er ikke bygget for dagens transporter og medfører store utfordringer i dag. De vil skape større utfordringer i fremtiden med økende transporter.
Ferjefri fv. 17 og fastlandsforbindelse Herøy/Dønna – Alstahaug er av avgjørende betydning for utvikling av næringsliv, bosetting, pendling og reiseliv i regionen. Fastlandsforbindelse fra Herøy/Dønna vil også muliggjøre mer rasjonelle og raskere transporter fra Lovund og Træna.

Fv. 17 Kystriksveien. Økonomi til elferjer, vedlikehold, økende turisme, rasteplasser og toaletter.
Fylkesvei 17, også kalt Kystriksveien, er en vei som går mellom Bodø og Steinkjer. Mer presist går fylkesvei 17 fra E6 ved Asp, ca. 7 km nord for Steinkjer, til rv. 80 ved Tverlandet, ca. 18 km øst fra Bodø. Med unntak av ferjestrekningene er veiens lengde mellom Asp og Løding 630,5 km, hvorav 173,9 km i Trøndelag og 456,6 km i Nordland.

Veien følger hovedsakelig kysten av Trøndelag og Nordland, er en viktig samferdselsåre og er kjent for sine mange turistattraksjoner. Noen av attraksjonene langs veien er fylkeskommunens betydelige kultursatsning - Skulpturlandskap Nordland - som har fått internasjonal oppmerksomhet. Strekningen har status som nasjonal turistveg (Nasjonal turistveg Helgelandskysten).

Utfordring:
NFK har ikke økonomi til utvikling og vedlikehold i forhold til behovet på strekningen. Det er mye nærings- og persontransport på strekningen samt økende turisme. Stort behov for utbedringer når det gjelder ferjer (elferjer), rasteplasser, toaletter og generelt vedlikehold på veien. Med økende turisme vil utfordringen med myke trafikanter øke fremover. Det bør vurderes om staten skal overta ansvaret for fv. 17.

E6 Helgeland sør. Ferdigstillelse, delvis smal og svingete, delvis dårlig dekke, delvis dårlig bæreevne, telehiv, spor, ujevnheter og fartsgrense.
E6 Helgeland har fått en betydelig oppgradering og er nesten ferdigstilt. E6 på Helgeland er en viktig del av transportkorridoren mellom Nord- og Sør-Norge samtidig som den er viktig for Helgeland. Korridoren er viktig for næringslivet, og tungtrafikkandelen på strekningen er høy - ca. 35%.

Utfordring:
E6 hvor opsjonsparsellene ikke er finansiert. Trøndelag grense – Majahaugen 4,1 km og Flyum – Kappfjelli 5,1 km. Prislappen på de to strekningene var i utgangspunktet 160 millioner kroner. ÅDT total på strekningene i 2019: 1.236. Andel lange kjøretøy: 35%.

I tillegg må de gamle parsellene med 80-sone mellom Mosjøen og Trøndelagsgrensen oppgraderes til 90-sone i NTP-perioden. Utfordringen på nevnte strekning er dårlig vegstandard som skaper problem i forhold til effektiv transport. Hovedproblemet er at E6 på disse strekningene er smal og svingete. I tillegg er også dekket dårlig på deler av strekningen og vegen har stedvis for dårlig bæreevne. Flere partier har telehiv, spor og ujevnheter.

Den dårlige vegstandarden gir kraftig redusert kjørehastighet, spesielt for næringstransporter, dårlig trafikksikkerhet og ulemper for naboer langs vegen. Med bakgrunn i dette er det et stort behov for utbedring og ombygging av disse strekningene på E6 Helgeland. Et annet viktig element er trafikksikkerheten. Spesielt for disse strekningene er det standardspranget som oppstår ved at ny E6 er bygget i H3-standard med 90 km/t fartsgrense, mens de gamle strekningene har en helt annen standard som ikke er tilpasset dagens behov og sikkerhet.

E6 Saltfjellet. Utfordringer med spesielt godstransport pga. mye stengning av veien i forbindelse med snø og storm.
E6 over Saltfjellet er en av de viktigste godstransportkorridorene mellom Nord – og Sør-Norge. For utenom jernbanen går en stor andel av import og eksport samt transport innad i fylket over Saltfjellet. ÅDT total på strekningene i 2019: 1.103. Andel lange kjøretøy: 35%.

Utfordring:
Vegen har spesielt de to siste årene vært mye stengt i perioder på vinterstid som følge av snøforhold og storm. Dette har skapt store utfordringer både for persontransport og godstransport. Det er behov for større fokus på oppetid på veien og tiltak i forkant for å unngå nedetid.

Pendlertog Trofors, Mosjøen og Mo i Rana, Helgelandspendelen. Bo- og arbeidsmarkedsregion, miljø, parkering og lading på terminalene.
Helgelandspendelen vil gi et etterlengtet pendlertilbud mellom Mo i Rana, Mosjøen og Trofors. En Helgelandspendel kan sammenlignes med Saltenpendelen som har vist en fantastisk utvikling. Prosjektet er utredet og beskrevet i rapport «Forbedret togtilbud for pendling på Helgeland – 2016». Rapporten er laget av Rejlers Norge AS, på oppdrag fra Nordland fylkeskommune.

Utfordring:
For å knytte Helgeland bedre sammen i en bo- og arbeidsmarkedsregion er vi avhengig av effektive og miljøvennlige transportmuligheter. En Helgelandspendel vil være et godt bidrag for å knytte regionen bedre sammen, slik som Saltenpendelen har gjort i Salten. Med nye og tilpassede togstopp vil den også gi et tilbud til større deler av Helgeland. Det må også legges til rette for parkering og lading på terminalene.

Togtunnel mellom Elsfjord og Bjerka. Redusere transporttid, kostnader, vedlikehold, bo- og arbeidsmarkedsregion og sikkerhet.
For Nordlandsbanen er det svært viktig å gjøre banen mer robust mot ras og flom for å hindre stopp i trafikken. Veldig mange av fyllingene på Nordlandsbanen er bygget med dårlige masser som er følsomme for vann. Mer intens nedbør gjør at de gamle stikkerennene ikke har tilstrekkelig kapasitet og må byttes ut med større stikkerenner.

En delstrekning som er spesielt utfordrende i forhold til fyllinger og steinsprang er strekningen Elsfjord - Bjerka. Fra 1.1.2011 til 31.12.2020 har det vært 15 rashendelser på strekningen Drevvatn - Bjerka. Her bør det utredes tunnel, jfr. rapporten «Elektrifisering og modernisering av Nordlandsbanen» fra 1994.

Positive effekter ved togtunnel:
• Kjøretidsgevinsten er beregnet til ca. 7,5 minutter
• Forkorter banen med 6 km
• Nedleggelse av 16 tunneler og flere rasfarlige partier
• Vedlikeholdskostnadene vil bli betraktelig redusert
• Miljø- og sikkerhetsgevinster
• Utvidelse av bo- og arbeidsmarkedsregionen på Helgeland

Utfordring:
Strekningen Elsfjord – Bjerka er sterkt utsatt for steinsprang, ras og utglidning av fyllinger. Dette medfører ofte stopp eller brudd på linjen i perioder og bidrar ikke til å styrke togtransporten på Nordlandsbanen. I tillegg vil en tunnel på stekningen bidra til redusert transporttid, knytte regionene tettere sammen, forbedret sikkerhet og reduserte utslipp.

Elektrifisering/delelektrifisering av Nordlandsbanen. Redusere utslipp.
Nordlandsbanen er en av de gjenværende dieseldrevne togstrekningene i Norge. Nordlandsbanen er et særtilfelle sammenliknet med Europa der de fleste godstog kjører på strøm. Den unike kombinasjonen av lange avstander og lav befolkningstetthet gjør Nordlandsbanen til en av få baner i Europa der person- og godstrafikk fremdeles skjer med diesellokomotiver.

Nordlandsbanen er i en særstilling til å kunne prøve ut ny 0-utslippsteknologi med stort markedspotensial som vil kunne få betydelig påvirkning på globalt nivå. Mosjøen er den eneste lokasjonen på Helgeland som har mottak av LNG-gass og blant de største mottagerne av LNG-gass i landsdelen, dette pga. Alcoa Mosjøen. Dette kan utvides til mottak av hydrogen som produseres i Glomfjord. Stortinget har vurdert Nordlandsbanen som forsøksbane for hydrogentog. Disse togene har 40 mil rekkevidde, noe som betyr at Mosjøen ligger godt til rette for mottaksanlegg siden byen allerede har infrastrukturen som vil være nødvendig. I tillegg planlegges det biogassanlegg i Sandnessjøen.

Utfordring:
Diesellokomotivene på Nordlandsbanen er gamle og forurensende. Det er behov for å ta i bruk ny teknologi på strekningen. Vi har ikke tatt stilling til valg av konsept med enten batteri, hydrogen, naturgass, biodiesel eller konvensjonell elektrifisering, eller en kombinasjon av disse. Det som er viktigst er at det blir tatt en beslutning om fremdriftsenergi for Nordlandsbanen.

Flere kryssingsspor på Nordlandsbanen. Redusere kjøretid og større fleksibilitet.
Sukkertoppen kryssingsspor på Saltfjellet er et av de viktigste tiltakene for å få økt kapasitet for lange godstog. Nye kryssingsspor på Støver, Valnesfjord og Setså vil være gunstig for Saltenpendelen, men også for resten av trafikken på Nordlandsbanen. Flere kryssingsspor vil også medføre at det er mulig å kjøre regiontog Bodø - Mosjøen tidligere fra Bodø om morgenen - noe som er en fordel for trafikken til hele Helgeland.

Utfordring:
Det er behov for flere kryssingsspor på Nordlandsbanen for å redusere kjøretiden og få en mer fleksibel trafikkavvikling.

Nord-Norgebanen. Samfunnssikkerhet, beredskap, klima, miljø og Nordlandsbanen.
Nord-Norgebanen vil binde landet sammen på en mer helhetlig måte i forhold til person- og godstransport.

Utfordring:
Nord-Norgebanen må ses i sammenheng med Nordlandsbanen og Ofotbanen. Nordlandsbanen har behov for større vedlikehold og tiltak for å gjøre banen mer robust mot ras og flom (klimaendringer/ekstremvær) samt et stort etterslep i fornyelse av tekniske anlegg. Hvis Nord-Norgebanen skal bygges må også jernbaneinfrastrukturen videre sørover i Norge ses i sammenheng med dette.

Parkering og lademuligheter ved trafikknutepunkter. Mobilitet og det grønne skiftet.
Utfordring:
Det er behov for lademuligheter for elbiler ved trafikknutepunkter for å legge til rette for økt grønn mobilitet. Vi tenker da spesielt på trafikknutepunkter som hurtigbåtkaier, ferjeleier, jernbanestasjoner og flyplasser.

Farledsutbedring av Brønnøyleden. Værutsatt, tid, kostnader, sikrere og konkurranseevne.
Oppmerking og åpning av Brønnøyleden er et godt prosjekt både med hensyn til investeringskostnader og samfunnsøkonomi. Ref. Kystverkets svar på oppdrag 1 i NTP 2022 - 2033 datert 1. oktober 2019.

Oppmerking og åpning av Brønnøyleden er først og fremst av stor betydning for:
• Cruisetrafikk til Brønnøysund
• Godstrafikk til/fra Mosjøen
• Service og sikkerhet for skipstrafikken
• Kort og sikker vei til nødhavn og strandsettingsplasser
• Miljøvern, miljøhensyn og økonomiske besparelser
• En positiv fiskeriutvikling

Utfordring:
Dagens farleder er værutsatte og medfører lang transporttid og høye kostnader. Det er behov for raskere, sikrere og mer kostnadseffektive sjøtransporter i regionen. Oppmerking og åpning av Brønnøyleden vil styrke sjøtransportens sikkerhet og konkurranseevne for regionen.

Stamnetthavnstatus for Helgeland Havn IKS. Strategisk og økonomisk betydning.
Fylkestinget i Nordland har tidligere gjort vedtak om at Mosjøen Havn KF bør være stamnetthavn. Videre har Kystverket i Nordland uttrykt det samme.

01.02.2018 gikk Mosjøen Havn KF inn i Helgeland Havn IKS sammen med Leirfjord kommune, Alstahaug havnevesen KF og Dønna kommune. Denne sammenslutningen bør styrke argumentene for stamnetthavn for Helgeland Havn IKS.

Utfordring:
Helgeland Havn IKS må få status som stamnetthavn for å få det nødvendige nasjonale og internasjonale fokuset på den strategiske betydningen den har for næringslivet.

Flytting av ferjeleie i Mosjøen. Sikkerhet, grønn logistikk og myke trafikanter.
Utfordring:
Fv. 7272 deler Mosjøen indre havn i to. Dette skaper store problemer i forbindelse med utvikling av et grønt logistikkutepunkt for vei, båt og bane i Mosjøen. Videre skaper det sikkerhetsproblemer med kryssende transport og myke trafikanter som oppholder seg på havneområdet i forbindelse med fergetrafikken. Det er derfor viktig å få flyttet dagens ferjeleie.

Tilrettelegging for elfly. Klima, kostnader og pilotområde.
Kortbanenettet er distriktenes «busselskap». Kortbanenettet er en avgjørende faktor for et desentralisert næringsliv og bosetting, og en forutsetning for regionssykehusordningen i Norge.

Innen 2030 må store deler av flyparken som betjener nettet byttes ut. Da vil det ikke være et alternativ for Widerøe å kjøpe konvensjonelle fossile fly. «Vi har fem–sju år på oss for å løse elektrifisering av kortbanenettet i Norge». «Greier vi det ikke, står kortbanenettet, slik vi kjenner det, i fare. Widerøe må bytte ut mesteparten av dagens flåte innen 2030. Er ikke elflyene klare, kan det få store konsekvenser for tilbudet i distriktene.»

Kortbanenettet i nord og vest er ideelt for testing av elektrifisering av kortbanenettet. Avinor må lage et program med tanke på infrastrukturen, og Luftfartstilsynet har inngått et europeisk samarbeid for å få på plass nødvendige standarder og regelverk.
Vi støtter Nordland fylkeskommunes initiativ for at Nordland skal bli testregion for utrulling av elfly, og ønsker at Avinor tilrettelegger infrastruktur for elfly på kortbanenettet i Nordland.

Utfordring:
Signalene per dags dato synliggjør at elfly og hybridfly vil kunne redusere kostnadene vesentlig på de distansene som vi har på dagens kortbanenett. Kortbanenettet mellom Bodø og Trondheim lufthavn er godt egnet og må vurderes som pilotområde for elfly. Dette vil i tillegg til reduserte kostnader bidra til reduserte klimautslipp.

Person- og godstransport fra/til Træna/Lovund. Transporttid, kostnader, reduserte investeringer, klima og ulykker.

Person- og godstransport fra/til Lovund/Træna er meget tidskrevende og kostbart. Tungtransport fra Træna/Lovund med fisk er spesielt utfordrende pga. veien over Bustneslia på fv. 810. Veien har ofte redusert fremkommelighet pga. trafikkulykker, glatt føre og snø problemer.

Utfordring:

Fv. 810 over Bustneslia har store utfordringer på vinterstid med mange ulykker og lastebiler som står fast. I påvente av investeringsmidler til å ruste opp veistrekningen kan en ved å sette inn ekstra ferge, rute en større del av tungtransporten fra Træna og Lovund inn til Levang. Denne løsningen kan redusere problemene noe og vil gi en kortere total transporttid enn dagens alternativ hvis transport går langs vei.

I forbindelse med at FOT-rutene overtas av Nordland fylkeskommune i 2021 bør behovet for helikoptertransport mellom Træna/Lovund og Helgeland/Bodø utredes på nytt.

Sykkelturisme. Sommerruter og mulighet for å komme seg fra indre til ytre strøk i regionen.
Det er en nasjonal og internasjonal trend med sykkelturisme. Helgeland ligger godt til rette for økende sykkelturisme, med noen justeringer.

Utfordring:
Det er behov for tilrettelagte ferje- og hurtigbåtruter for sykkelturisme i regionen. Det må legges til rette slik at man kan sykle fra indre til ytre strøk av Helgeland. Det bør derfor vurderes om man bedre kan legge til rette for transport som er tilrettelagt for sykkelturisme i sommerperioden med ferje fra Mosjøen til Hundåla med videre transport fra Husvika til Vevelstad og Tjøtta.

Tilrettelegging for gående og syklende. Grønn mobilitet, folkehelse og sikkerhet.
Å legge til rette for gående og syklende har stor betydning for folkehelse, sikkerhet og grønn mobilitet.

Utfordring:
Regionen har mange utfordringer med tilrettelegging for grønn mobilitet. Vi vil spesielt nevne manglende gang- og sykkelveier i tettbygde og bynære områder. Dette er spesielt viktig for å legge til rette for tur, mosjon og trygg skolevei for barn.

Avslutning

Helgelandsrådet ved komité for samferdsel håper dette innspillet svarer til de forventninger som fylkeskommunen har for det videre arbeidet med RTP 2022-2033.

Vi ser frem til videre samarbeid og til avtalt møte 17. mars hvor de skriftlige innspillene skal gjennomgås.

Med vennlig hilsen

Helgelandsrådet

Ivan Haugland (sign.)                  Snorre Lund (sign.)
Leder komité for samferdsel        Saksbehandler – komité for samferdsel

Vedlegg:

• RTP 2022-2033 - Innspill hovedutfordringer – Alstahaug kommune
• RTP 2022-2033 - Innspill hovedutfordringer – Bindal kommune
• RTP 2022-2033 - Innspill hovedutfordringer – Brønnøy kommune
• RTP 2022-2033 - Innspill hovedutfordringer – Dønna kommune
• RTP 2022-2033 - Innspill hovedutfordringer – Herøy kommune
• RTP 2022-2033 - Innspill hovedutfordringer – Sømna kommune
• RTP 2022-2033 - Innspill hovedutfordringer – Træna kommune
• RTP 2022-2033 - Innspill hovedutfordringer – Vevelstad kommune
• RTP 2022-2033 - Innspill hovedutfordringer – Alstahaug næringsforening
• RTP 2022-2033 - Innspill hovedutfordringer – Herøy næringsforening
• RTP 2022-2033 - Innspill hovedutfordringer – Vefsn næringsforening

Innspillsbrev inkl vedlegg (PDF)